Gjørvkomisjonen - en tankevekker!

Her kommer en ny gjesteskribent, som undertegner med Observatør.

Det er greit, for jeg vet at dette er en meget klok mann!

Gjørvkomisjonenes knusende rapport om manglende lederskap og politisk styringen bør være en tankevekker. Situasjonen er ikke ny og fremmed for oss som har fulgt med i den politiske utviklingen. Det som nå er kommisjonsavdekket har vært kjent lenge. Man minner om at en av hovedoverskriftene i rapporten var; ”resurssene som ikke fant hverandre". I dagens situasjon mangler svært mange samfunnsvitale områder både kompetent ledelse og målstyring. Tidligere politimester i Oslo, Willy Haugli beskriver bl. a disse forholdene inngående i sin bok ”TØFFE ÅR” allerede på nittitallet (1995), for de spesielt interesserte er ISBN nr. 82-03-26105-1. Men det er ikke bare politietaten som lider under dette forhold, man ser de samme utfordringene i samferdselssektoren, eldre og sosial omsorgen, forsvaret, etc. Listen er lengre enn man ønsker, - dessverre.

Her må det til en skikkelig storrengjøring i de politiske og administrative miljøene. Første mulighet som byr seg for politikerne nå er det arbeidet som skal gjøres ifm nominasjonsprosessene og programarbeidet for den kommende Stortingsperiode. Til dette viktige og nødvendige arbeidet må alle erfarne, kompetente og ansvarlige resurser mobiliseres. Partitaktikerne må få andre og mindre vesentlige oppgaver. Mange seniorer er i denne sammenhengen å regne som en ”resursbank”. Kanskje KRAFTBØLGE er et mer dekkende begrep enn ”eldrebølge og sunami”, som politikerne mer eller mindre bevist har innarbeidet som begrep og beskrivelse av seniorene.

Årsaken til at man har kommet ut i dette uføret er åpenbar for oss som har levde en stund. Det politiske miljøet har de siste årene vært dominert av unge, selvbevisste, uerfarne og lite kompetente mennesker. Med en personlig og privat agenda som eneste overordnet målsetting. Kameraderi og uansvarlig bruk av nasjonenes økonomiske ressurser har vært åpenbar for et hvert samfunnsengasjert menneske. Det nasjonen Norge trenger nå er kompetente, erfarne og ansvarlige politikere med nødvendige integritet. Tåkepraten og honnørordene må parkeres. Høyt på dagsorden i de politiske miljøene må dette være tilbakelagte stadier. Ansvarlig handling og ærlighet bør igjen være de ledende motiver og hovedelementer i de politiske miljøene.

Det er dagens seniorer som har lagt grunnlaget for dagens velferd og gode levestandard. I løpet av mindre enn to mannsaldere har seniorgenerasjonene løfte Norge som nasjon fra å være et tilnærmet "u-land" til å være ledende både velferdsmessig og økonomisk i et globalt perspektiv. I dag synes det som om politikerne har som målsetning å foreta både et økonomisk og sosialt ran av disse flittige og arbeidsomme menneskene.

Erkjennelse av de omtalte forhold og fakta har ført til at Erna Solberg over tid har skåret høyt på sin ærlighet og soliditet. Dette høster hun nå inn i form av gode meningsmålinger og galluper. Ap, SV og SP mister stemmer. Fordi disse partiene ikke har en troverdig ledelse med den nødvendige intellektuelle modenhet, erfaring og kompetanse.

Dagens politikere som har hatt ansvar for landets utvikling og sikkerhet har spilt fallitt, bl a fordi de ikke tar ansvaret på andre måter enn retorisk. Det å ta ansvar betyr, i klartekst og i en folkelig forståelse av ordet, at man innser at andre er bedre egnet til å lede nasjonen både politisk og administrativt. Konsekvensen av politikernes strategier har ført til at man har hatt en systematisk ansvarspulverisering og manglende gjennomføringskraft både på regjeringens - og administrativt nivå over lengre tid.

Det blir spennende å se om politikerne, som nå har en historisk sjanse til å lufte og rydde i egne rekker, evner og ønsker dette i forbindelse med de forstående prosesser foran stortingsvalget i 2013.

Med ønske om et riktig GODT VALG undertegner jeg med Observatør.