Denne kronikken har jeg forsøkt å få inn i Aftenposten, men forgjeves.
Den er egentlig for lang til å være en blogg, men jeg vil gjerne likevel publisere den:
Når vi legger vår stemme i valgurnen i dag eller i morgen, bør vi grundig ha tenkt gjennom hva vi har basert vår stemme på. Er det en stemme gitt i sympati til Ap etter den grufulle hendelsen den 22. juli, eller er det en stemme til det partiet som best vil tjene innbyggerne i din kommune?
Jeg mener at valget i 2011 ikke blir et demokratisk valg. Mange har forhåndsstemt i en tid da bare Jens Stoltenberg , Ap-politikere og AUF fikk eie aviser og TV. Vi så knapt nok ansiktet til andre politikere. Etter en så forferdelig hendelse forstår jeg det. Og jeg synes det var positivt at opposisjonspartiene gikk med på å utsette valgkampen. Men da burde også valget blitt skjøvet ut i oktober, slik at både opposisjonen og Ap hadde mer tid til å komme på banen med sine politiske saker.
I boken Hva skjer i Norge? har jeg kommet med sterk kritikk av Jens Stoltenberg og hans regjering. Jeg har også skrevet flere krasse innlegg mot Ap og Jens Stoltenberg i avisene, og gjør det i dag igjen, selv om jeg også har gitt ham ros for hans måte å opptre på da marerittet startet, og i tiden etterpå. I motsetning til de gangene han har stått frem på TV og forsvart en dårlig politikk, og gjerne har hatt to ferdigpuggete setninger som har blitt gjentatt i alle program på alle TV-kanaler, har han i denne forbindelse vært personlig og snakket fra hjertet. – Trodde jeg. Helt til jeg leste at det var hans gamle kritiker, redaktøren fra Tromsø, som nå er blitt statssekretær, som har skrevet talene.
Jeg synes det ble for mye av dette fromme, snille. “Vi i Norge er snillere enn alle dere andre. Her råder bare kjærlighet og samhold!” Det stemmer ikke. Jeg tror heller ikke at det blir et mer demokratisk samfunn hvis vi må brenne inne med kritikk, meninger og kanskje sinne. Vi har ulike meninger om mye i Norge, heldigvis, og det må vi få lov å komme med.
Antagelig fordi jeg har skrevet flere innlegg i Aftenposten tidligere, har jeg nå blitt kontaktet av folk som har bedt meg skrive mer. Egentlig har jeg følt meg litt oppgitt, og tenkt at skriverier ikke gjør noen forskjell. Men så er det et spesielt problem de fleste har nevnt, men ikke våger å si offentlig, som har gitt meg en dytt. Noe jeg selv også har fulgt nøye med på. NRK er vår statskanal, og vi må alle betale lisens. Men NRK er ikke demokratisk! Hard påstand, ja, men flere og flere legger merke til hvordan politiske saker vinkles i favør av Ap, og at de får mest tid. De sakene som fremmer Ap blir oftere tatt opp enn andre saker. Dersom en sak er negativ for Ap, blir det ikke fokusert på den like lenge, som når noe negativt skjer i et annet parti, eller med et partimedlem. Og saker der Frp er involvert på en negativ måte, får størst oppslag. Dersom en Ap kommune styres dårlig, nevnes den sjelden, mens kommuner med annet styre får gjennomgå. Eksempler er Terra-skandalen, og korrupsjonsskandalen i Store Norske.
På slutten av valgkampen har det riktignok dukket opp negative saker for Ap., som pressen ikke har kunnet la ligge. Bl.a. de mange tusen overtredelsene av arbeidsmiljøloven som har funnet sted i de kommunale sykehjemmene i Ap kommunen Trondheim, og alle feil i sykehusene i Helse Sør-Øst.
NRK-sjefen og NRKs styre, bør se på denne påstanden. Vi kunne lese i saken mot den store mediemogulen, Rupert Murdoch, at han ved siden av å ha mange skandaler på samvittigheten, også har styrt sitt presse-imperium politisk. Slikt er farlig for alle demokratier!
Det er mange uløste saker som vi må sette fullt fokus på, og stemme på de partier, som vi tror kan løse dem. Vi må med andre ord stemme med hjernen og ikke bare med hjertet. Heldigvis har flere viktige saker etter hvert blitt hentet frem av mediene.
Ettersom jeg selv er pensjonist, og for et par uker siden fikk høre fra statsviter Frank Aarebrot, at pensjonistene er kravstore kjeltringer, som ikke tenkte på barn og barnebarn, bare på oss selv, vil jeg ta opp skolepolitikken først
- Skolepolitikken. Jeg er virkelig bekymret for at SV og de rødgrønne vil ødelegge skolen. Alle elever er ikke like, og skal ikke behandles likt, selv om Kristin Halvorsen skulle ønske det var slik! Det er elevene som blir taperne i første omgang, men etter hvert vil det bli et problem for oss alle. Først fordi så mange unge liv blir ødelagt når de unge hopper ut av skolen. Deretter fordi arbeidsledig ungdom vil føre til høyere trygdeutbetalinger, mer kriminalitet etc. Jeg skrev allerede 1. juli 2009 en kronikk her i avisen om dette. “Se elevene!” Nå må lærerne få mer tid til elevene, ikke stadig flere nye regler og skjemaer. Disiplin må gjeninnføres i skolen. Det trenger barn å lære nå, for å komme i jobb senere.
Og selvsagt, alle må lære norsk! Det er ikke like enkelt for alle, og slett ikke på de skolene der majoriteten av elevene er ikke-etnisk norske. Den nye Rommen skole i Groruddalen hadde ved åpningen i fjor, 770 elever. 90 % av dem hadde minoritetsspråklig bakgrunn.
- Eldreomsorgen. Før forrige valg lovet regjeringspartiene, med Ap i spissen, gull og grønne skoger, og på statsministerens blogg fra 6. november 2010, kunne vi lese: “Om kort tid får vi en verdighetsgaranti som gjennom forskrift skal sikre eldre en forsvarlig boform, variert kosthold (…). Og de som ønsker det skal få enerom. Denne trer i kraft fra 1. januar neste år.”
Iflg. ABC Nyheter, er det de borgerlige som bruker mest på de eldste. “Fra 2007 til 2010 har borgerlige kommuner i snitt økt bevilgningene til de aller eldste med 9.500 kroner mer til hver person over 80 år enn de rødgrønne.”
Men når vi eldre er opptatt av nok sykehjemsplasser, er det kanskje mest fordi vi tenker på våre barn og barnebarn. Skal de måtte ta seg av oss hvis vi ikke klarer oss selv? Det ønsker jeg minst av alt! Da havner de virkelig i “tidsklemma”! Har du tenkt på det, Aarebrot?
Dessuten har pensjonsforliket medført at pensjonistene vil få lavere pensjon, da løpende pensjoner vil bli underregulert. Det er en sak Landsforeningen Verdighet for de Eldre har tatt opp på folkemøter, der politikerne må svare for seg. Det liker de ikke. Men det er kanskje egoistisk å være bekymret over om pensjonen strekker til? Mange har en relativt lav pensjon.
- Politi- og kriminalomsorg. Det viser seg nå at alt skrytet til Justisminister Storberget ikke stemmer. Vi har ikke mange nok politifolk og heller ikke godt nok utstyr i politiet. For tiden er det ikke nok politifolk til å ta seg av den daglige kriminaliteten. 140 personer jobber med katastrofen 22. juli! Han har nå blitt slaktet for den dårlige beredskapen.
- Veier og jernbane. Er det mer å si i den forbindelse?!
- Integrering og innvandring. Mye står ugjort. Alle må bidra. Det er for lett å få trygd, det sier også mange innvandrere. Det er ikke deres skyld, men politikernes!
- Helse, rus og barnevern. Mye å gripe tak i, men de rødgrønnes systemer ødelegger mye.
Jeg kunne skrevet et helt innlegg bare om sykehuspolitikken.
Godt valg!
Tove