tirsdag 19. februar 2013


Dette finner jeg meg ikke i!
Klar tale fra en vettskremt bestemor.
 Dette innlegget ble sendt til Aftenposten og VG, som begge avviste det.

Jeg leser aviser hver dag, og det går ikke en eneste dag uten at jeg rister på hodet i vantro og forskrekkelse over den sittende regjeringens unnfallenhet når det gjelder å få orden på både den ene og den andre sektoren i samfunnet vårt. De lover og lover, men alt er bare «store ord og fett flesk», som min mor pleide å si.

              Men det er likevel ikke hver dag at jeg blir så oppgitt, forbannet og vettskremt som i dag, da jeg leste om utlendinger med falsk ID. Man kan spørre seg hvordan det er mulig, at et så rikt land som Norge ikke har nødvendig datautstyr og annet utstyr for å avsløre folk med falsk ID. Vi burde hatt det mest moderne utstyret som er å få tak i! Og det utstyret politiet har, er stuet bort i kjellere, og er ikke i bruk. Det nye utstyret kan nemlig ikke brukes for å sjekke pass. I tillegg skrev Aftenposten, at politiets datasystemer er trege, utdaterte og upålitelige. Og til sist – det er stor mangel på opplæring og kunnskap, og politifolk generelt kan ikke noe om kontroll av dokumenter!

                Men det er ikke bare her problemet ligger. AV PERSONVERNHENSYN HAR POLITIET I DAG IKKE LOV Å SAMLE DATAENE ETT STED! DET KAN IKKE LAGRES I NOEN DATABASE!

                Nå foreslår imidlertid Nasjonalt ID-senter å samle alle biometridata (fingeravtrykk, ansikt, iris etc.) i en felles database for de mellom 250 000 og 350 000 utlendinger årlig, som søker visum, beskyttelse eller opphold i Norge. Hvordan kan vi håndtere så mange søknader hvis vi ikke har lovverk og utstyr på plass? Vel – det er nettopp det vi ikke klarer, og det gjør meg som sagt vettskremt!  Når en og samme kriminelle iraker kan sjonglere med hele ni ulike identiteter vet man nesten ikke om man skal le eller gråte.

Hvorfor har vi et Justisdepartement med en justisminister og hundrevis av byråkrater, når de ikke får gjort noe?! Storberget satt i den stolen i mange år mens Killengreen var Politidirektør. Spilte de ludo om dagen, eller hva foretok de seg? Og den nåværende justisminister Grete Faremo nytter det jo ikke å stille et spørsmål, for man får likevel aldri noe konkret svar. Det er bare svada! Hennes statssekretær ble da også nå sendt i ilden for å svare på spørsmål, og man blir ikke mindre skremt av det han sier, iflg. Aftenposten: «Han mener det er god grunn til å se på hvordan politiets arbeid med ID-spørsmål fungerer, både når det gjelder organisering, opplæring og verktøy». Hvorfor i all verden er det ikke gjort noe med det i løpet av de åtte årene denne regjeringen har sittet? Og de må ikke bare «se på det», men gjøre noe!!!!! «Dette er en akilleshæl for utlendingsforvaltningen, sier Lønseth, og peker på at dette berører både sikkerhetsmessige spørsmål, internasjonal kriminalitetsbekjempelse og selve asylforvaltningen. Det kan få alvorlige følger hvis noen kan leve i Norge under falsk identitet, sier Lønseth.» Lever vi i Kardemomme by?  Har ikke 22. juli fått fart på noe?!
                Når kun en utlending kan leve i Norge med ni ulike identiteter og flere benytter samme identitet blir det etter hvert farlig å bo i Norge. Jeg er bestemor og er redd for fremtiden for mine barnebarn hvis dette skal få lov å fortsette. Jeg ser frem til å få en ny regjering på plass. Kanskje bør alle besteforeldre samles og gå i protesttog i Oslo?! Tove

 

mandag 11. februar 2013


Medier og sannhetsgehalten i det de presenterer.
Denne kronikken har jeg forsøkt å få trykket i Aftenposten,men forgjeves.
Pressens vinklinger, bilder, utelatelser, vektlegging og valg av saker som fremmes, er i mange tilfelle en fare både for den enkelte og for demokratiet!
Det er slett ikke bare NRK som burde ettergåes i sømmene, selv om de er aller verst. Det viser også fellelsene i Pressens Faglige Utvalg. Alle medier kjører i for høy grad frem saker som de vet vil berøre oss følelsesmessig, og de vinkler sakene slik at de fleste i etterkant bare tenker med hjertet og ikke med hodet! Her er gjennomgangsordet - stakkar! Eksempler: Stakkar romfolket, stakkar asylsøkere. Mens ikke så mange synes synd på norske narkomane, eldre mennesker som ikke får nok hjelp osv. Her er det selvsagt unntak, og av og til får også sistnevnte grupper spalteplass, men ikke i samme grad. Det er ikke like interessant!
                Også jeg synes synd på både romfolk, asylsøkere, fattige barn og fattige over hele verden, men jeg har for lengst innsett at selv med all vår olje, må vi faktisk begrense oss. Vi har gjennom generasjoner bygget opp et velferdssamfunn, men kan dessverre ikke hjelpe alle, selv om vi aldri så gjerne vil. Og vi kan derfor heller ikke forskjellsbehandle grupper. Hvis romfolk får tigge over hele landet, bosette seg i gater og i skogen, hvorfor skal da ikke andre grupper kunne gjøre det samme? Tenker vi med hodet, forstår vi at det ikke går. Ønsker vi virkelig et samfunn hvor dette sklir helt ut? Jeg er ikke enig med støttegruppa Folk er Folk. Alle må yte i et samfunn, ikke bare kreve. Og jeg har spurt meg flere ganger når jeg har sett på innslag i TV, om hvor de får så fine, nye biler og mobiltelefoner fra.

Jeg har flere eksempler på hvordan vinklinger på saker fra medienes side får oss til både å dømme mennesker i gitte situasjoner, og fordømme folk med andre meninger. Hvor mange har ikke blitt kalt for rasister i forbindelse med innvandringen til Norge? Ingen er rasister selv om de ønsker begrenset innvandring, men slik blir man ofte fremstilt.
                I den siste tiden har det blitt fokusert på at innvandrerbarn i skolen kan alt for dårlig norsk.
Vi må sette inn flere tiltak for å hjelpe dem. Men er det noen som har satt fokus på de etnisk norske barna, når 90 % av elevene er innvandrere? Hvordan blir deres morsmål etter hvert, og hvordan blir de faglig i andre viktige fag når lærerne må forenkle undervisningen for at ikke-etnisk norske kanskje skal kunne henge med? Det er ikke like spennende? Og da blir kanskje de som tar det opp beskyldt for ikke å tenke på innvandrerne, og det blir stemplet som diskriminering. Men ikke motsatt vei! Spesielt i Groruddalen er det en stor overvekt av ikke etnisk-norske i skolene, og dessverre flytter derfor mange norske ut. Er ikke det et problem? Jeg bare spør!

Det er spesielt en sak som bør trekkes frem i forbindelse med NRKs overtramp, og det er den såkalte Schjenken-saken eller Ali Farah-saken. Ali Farah ble i august 2007 helt umotivert slått ned i Sofienbergparken i Oslo. Ambulanse ble tilkalt ettersom Farah hadde blitt slått i hodet, hadde falt i bakken og var bevisstløs. Men før ambulansen kom, våknet han og kom seg på bena. Jeg går ikke nærmere inn i detaljene her, men en feilvurdering av ambulansesjåfør Erik Schjenken og hans kollega, medførte at de ikke tok Farah med seg i ambulansen.  Alle artiklene og TV-innslagene om denne saken ble imidlertid ledsaget av et bilde der Ali Farah lå på bakken, tilsynelatende bevisstløs. Det ble fremstilt som om det var slik ambulansepersonalet hadde forlatt ham, noe vi alle trodde. Inntil A-Magasinet i oktober 2008, hadde en større artikkel om saken, og der de publiserte et bilde som viste et scenario vi ikke tidligere hadde sett, nemlig Ali Farah oppreist med sekk på ryggen ved siden av ambulansen, like før den forlot parken. Alle fordømte ambulansesjåførene for rasistisk oppførsel, ikke for en feilvurdering av situasjonen. Og ingen fokuserte på voldsmannen, som var ikke-etnisk norsk.
                Erik Schjenkens liv ble ødelagt den dagen. Hvorfor? Fordi alle sa han var rasist. Hans sjef, sykehusdirektør Tove Strand, ministrene Kristin Halvorsen og Manuela Ramin-Osmundsen, Antirasistisk Senter, forfatter Anne Holt og en lang rekke andre uttalte seg fordømmende. Basert på forhåndsdømming, klaget Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) til Helseministeren, som den gang var Sylvia Brustad, fordi de ikke ville ha Schjenken tilbake som ambulansesjåfør. Og han mistet jobben! Han har selv skrevet bok om det som skjedde.
                Hvilket foto tror dere ble benyttet av NRK i Dagsrevyen november 2008 i forbindelse med rettsaken i etterkant? Selvsagt – der Ali Farah lå på bakken! Hvilke konsekvenser fikk det for NRK, og saken som helhet for ulike medier? Ingen - så vidt jeg vet!

Sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd skriver i sitt innlegg «Arven etter Bjerkaas» i avisen lørdag 2. februar bl.a. at «Det hender for eksempel at journalister og redaksjoner som har startet med en hypotese om at noe kritikkverdig har skjedd, av stahet eller egen prestisje ikke klarer å nyansere historien når kildearbeidet viser at virkeligheten bare delvis stemmer med hypotesen». Nettopp! Har vi hørt eller sett en eneste journalist som har uttalt seg mot romfolket? Kanskje, men jeg har ikke observert det.
Hun sier også at «Journalister er mennesker med egne verdier og holdninger, sympatier, antipatier og følelser». Selvsagt, men det som er merkelig, er at det virker som om 99 % av alle mediefolk som regel har sammenfallende meninger og samme politiske ståsted. Det bør man nå fremover kanskje tenke nærmere over. For en politisk skjevhet i mediene er ikke av det gode. Og det er ikke uten grunn at NRK ofte har blitt kalt ARK. Men det gjelder ikke bare dem.
                Jeg håper at alle medier har tatt lærdom av «rom-saken», og viser oss sannheten når de presenterer saker. Ikke den sannheten som den enkelte journalist eller redaksjon ønsker at vi skal tro på, hvis den ikke er sann. Det er ikke bare uheldig for enkeltmennesker, som Schjenken, som fikk livet ødelagt av usannheter, men for vårt demokrati!

Tove Steinbo,
Forfatter, kurs- og foredragsholder,
Oslo.