lørdag 30. april 2011

Underskudd i sykehusene

I min bok - Hva skjer i Norge? som utkom i 2009, skrev jeg i kapittelet Helse-Norge, om underskudd i helsesektoren. Jeg viste blant annet til Aftenposten fra 21.11.2008, der de skrev at Helse Sør-Øst lå an til et samlet underskudd i 2008 på rundt 600 millioner kroner.
Jeg skrev også at: "Hvorfor går sykehusene med enorme underskudd hvert år? At det skjer ett år, kan være forståelig, men ikke år etter år. Noe må være helt feil. (...) Det har visstnok aldri tidligere vært bevilget så mye penger til vårt helsevesen, som er en av de største postene på statsbudsjettet. Økningen skal ha vært på hele 3,6 milliarder i regjeringsperioden til de rødgrønne. Da er det sannelig på tide å bruke pengene på riktig måte, sier nå jeg". Dette ble skrevet i 2008, og da fikk vi også ny helsestatsråd - Bjarne Håkon Hanssen.
Men som vi vet var det ikke lenge han ble i den jobben!
Nå må politikere slutte å skryte av hvor mye penger som er spyttet inn her og der. Det er resultater som teller, og det er ikke mange gode resultater denne regjeringen har å vise til!

Stakkars alle dem som jobber i helsevesenet! Som regel får de ros av tidligere pasienter. Men hvordan holder de ut så stressede og pressede hverdager, hvor det også hele tiden snakkes om innsparinger?
Jeg skrev videre i boken: "I tillegg har mange av dem nedleggelses- eller sammen-slåingsspøkelset hengende over hodet. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til de enorme sykehusene. Hvordan beholde det menneskelige aspektet innenfor disse gigantene?
Men tidenes største omorganisering av sykehusene ble vedtatt den 20. november 2008, og gjelder Helse Sør-Øst. (...) Det vil gi det største sykehuset i Norden. Alle forstå-seg-påere ser ut til å bifalle sammenslåingen, og sier at det skal være til det beste for pasientene" Sitat slutt.

Hva sier disse forstå-seg-påerne nå- og hvem er de egentlig? Det skulle være så lønnsomt med de store enhetene, men sannelig min hatt er det ikke kjempestore overskridelser fremdeles!

Nå er det flere enn meg som ønsker svar på hvem som er de ansvarlige for hele elendigheten! 

Når jeg blar i min egen bok, blir jeg stadig forundret når jeg leser om den ene saken etter den andre, som fremdeles står på stedet hvil. Ingen ting har blitt bedre på disse årene. Med andre ord - boken er like aktuell før dette valget, som før valget i 2009, og det burde den ikke vært!
Tove

torsdag 14. april 2011

Foreningen Retten til en verdig død

Foreningen Retten til en verdig død avholdt årsmøte i Oslo 12. april 2011.

Leder av Rådet for legeetikk, professor dr. med. Trond Martkestad, holdt etter det ordinære årsmøte, et spennende foredrag, der han orienterte om et mulig offentlig livstestament.

Valg:
De fleste i styret ble gjenvalgt, men B. Christian Jenssen takket av etter 11 år i styret.

Nytt styre er:
Ole Peder Kjeldstadli - ledere
Knut Adeler
Randi Aasgaard Færden
Levi Fragell
Carolyn Midsem
Tove Steinbo (ny)

Varamedlemmer:
Terje S Backe
Baard Thalberg (ny)

Det blir spennende å sitte i dette styret. Jeg har vært medlem av foreningen i snart 30 år, og jeg mener at  foreningen tar opp viktige spørsmål. Vi må våge å snakke om døden, og hvordan vi ønsker at vi skal forlate denne verden. For det skal vi jo alle. Og dersom vi har våget å sette ord på hvordan vi ønsker oss slutten på livet, blir det mye enklere for familien som er igjen.
Det er mange år siden jeg tok opp temaet i min egen familie, slik at de vet nøyaktig hva jeg mener. De er nødvendigvis ikke enige i alt, men de vil respektere mine ønsker.
Tove

onsdag 13. april 2011

Den nye helsereformen - "samhandlingsreformen"

Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten, var med på å utarbeide den nye helsereformen.
Men han sa til Aftenposten den 29. mars at han var "redd det kan gå veldig galt".
Men han mener at hastverk og dårlig forarbeid kan ramme pasientene. Og han er ikke alene om å frykte det!
Høybråten lister opp det han mener er vesentlige svakheter i regjeringens samhandlingsreform:
- Uklar finansieringsmodell - Utydelige samhandlingsavtaler - Vag opphave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og sykehus - Svekket rettssikkerhet for pasientene. Dessuten er kommunene ikke økonomisk i stand til å ta organisasjonsmessige og kvalitetsmessige grep. Reformen må testes ut i det små, før den iverksettes over hele landet. Han kaller faktisk det som foreligger fra regjeringen for bare "en skisse", og det holder ikke når man skal gjennomføre en så stor reform.

Vi ser hvordan det fungerer i NAV fordi ikke alt var gjennomtenkt da den reformen ble innført. Vi ønsker ikke en ny reform som ikke fungerer!

Her slipper jeg til en ny gjesteskribent - Frede Sund.
Han er styremedlem og pressetalsmann for Asker & AkershusPensjonistparti. Han er også engstelig:

I samhandlingsreformen er det katastrofale forslag som vil gjelde de eldste - folk på 80+.
Disse lovforslagene er slik uttenkt av ideologene sentralt, at de kan brukes for å forsvare nedleggelse av lokalsykehus, fordi kommuner skal bli ” bedre utrustet og få mer ansvar.”
Men det verste av alt er den utrolige eldreforakten som ligger innbakt i alle forslagene. Det vil bli vanskeligere for eldre syke å komme i sykehjem, det vil bli enda vanskeligere for eldre på 80+ å komme i sykehus, fordi kommunene får et delvis medbetalingsansvar.
Dette er eksplisitt uttalt i lovforslagene.
Vitsen er å spare penger og da prostituerer man seg ved å ofre dem over 80. I tillegg får man et helt vanvittig byråkrati. Når folk skjønner hva som skjer, må de bli søvnløse.
"Dette blir rotete, og det er ikke tilfeldig, for Helse- og omsorgsdepartementet gjør hva det kan for å tåkelegge. Jeg har forsøkt å mobilisere en rekke fagfolk for å lage en protest som smeller”.
Dette sier en overlege ved et større sykehus, i en mail til Pensjonistpartiet . Han ønsker moralsk støtte i protestsaken mot helsepolitikerne for pasientenes skyld. Og de vet vel best, som hver dag ser hvor ”skoen trykker"!
              
I tillegg kommer så de tvilsomme juridiske utfordringer fremholdt av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo Disse har han formulert i følgende 10 spørsmål:
        
n  Innleggelse i sykehus er nå regulert i loven om pasientrettigheter. Kan et medfinansieringsansvar for kommunene svekke pasientenes rettsstilling?
n  Knytter det seg tilsvarende juridiske problemer til at kommunene skal betale for utskrivningsklare pasienter?
n  Står tenkningen om økonomiske incentiver i kontrast til et system av juridiske rettigheter og forpliktelser?
n  Kan opplegget med helhetlig pasientforløp true prinsippet om pasientenes autonomi?
n  Kan en omfattende informasjonsutveksling svekke pasientenes personvern og beskyttelsen av taushetsbelagte opplysninger?
n  Kan en ny kommunemodell, komme i strid med prinsippet om kommunalt selvstyre?
n  Kan forebyggende helsearbeid blir effektivt uten at de som skaper helserisikoer, må dekke helseutgiftene?
n  Er økonomiske og administrative og konsekvenser tilstrekkelig utredet i denne stortingsmeldingen?
n  Er det klokt å vente med jussen til andre prinsipper er avklart?
n  Vil den sosialdemokratiske velferdsstatsmodellen være fullbyrdet etter at Samhandlingsreformen er gjennomført?

      Hverken Stoltenberg eller de fleste andre politikere forstår rekkevidden av sine vedtak innen helsesektoren! Nå må vi stå sammen for å vise politikerne veien!

      Frede Sund


La meg få tilføye to ting til av det Aftenposten skrev den 29. mars:
  
      "Helsedirektoratet påpeker at det kan skape et komplisert rettsbilde hvis det brukes avtaler i stedet for lovregulering for å presisere ansvarsforhold mellom kommunene og helseforetakene."

      "Legeforeningen mener det er få konkrete virkemidler i lovforslaget som vil bidra til økt samhandling. Organisasjonen frykter dermed større grad av ansvarsfraskrivelse og spill mellom aktørene, kommunene og staten."
       Tove


fredag 8. april 2011

Nok et løfte fra Stoltenberg! Løfte nr. 2

Det er Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen, og løftene kommer til å sitte løst.
Jeg skrev om det første løftet i førrige innlegg, og kaller det nr. 1. I dag kommer
løfte nummer to:

Stoltenberg lover å aldri øke skatten
Jens Stoltenberg lover at han aldri vil heve det samlede
skattenivået i Norge så lenge han sitter som statsminister.

Dette kunne jeg lese på ABC Nyheter i går.
Men hvis vi går litt lenger ned i teksten kommer det frem at:

"Han tar imidlertid ett forbehold - at han kan bli totalt overkjørt av resten av Ap."

Og han sier også at:
"Selv om det totale skattenivået skal ligge flatt, kan regjeringen øke enkelte
skatter og avgifter, hvis de samtidig trekker fra tilsvarende på et annet område."

Her anklager jeg pressen for å ha en stor del av skylden for at løftet blir så synlig.
De som bare leser overskrifter vil juble. Jens er super! Men vi har ikke enevelde i
Norge, selv om det de siste seks årene kan ha sett slik ut.

Det er også en ganske så "ullen" formulering når han sier at skatter og avgifter kan øke på noen områder, men minskes på andre. Dette er politikerspråk som ikke betyr noe som helst!

Lenger nede i teksten står det også at "Flere sentrale Ap-politikere har tatt til orde for å heve skattenivået fra 2013, for å finansiere de økte behovene i eldreomsorgen."

"Store ord og fett flesk", pleide min mor å si!
Tove.

onsdag 6. april 2011

Nye løfter fra de rød-grønne!

I går kveld la jeg inn en liten oppfordring om ikke å tro på det politikerne
lover, men se på det de har fått gjort. Knut Rellsmos artikkel fulgte
deretter, som en god illustrasjon.

Hvis du leser dette - så forstår du bedre min lille kommentar nedenfor:

Arbeiderpartiet lover å bevilge 170 milliarder
mer til vei og jernbane fra 2014 og de neste 10 år!

Det var NRK som meldte dette i dag, onsdag 6. april 2011.
Hvordan kan de love det?! De vet da slett ikke om de sitter i regjering i
2014!!!!!
Men ved å komme med et slikt løfte håper de selvsagt på å bli gjenvalgt.

Men som vi ser - løfter er til for å brytes! Og selv om pengene blir bevilget,
behøver de jo ikke brukes! (Se nedenfor). Da kan de jo bevilge de samme
pengene om og om igjen!
Tove

tirsdag 5. april 2011

Tro ikke på politikernes løfter!

Nå er det ikke lenge til valget, og løfter fra politikerne kommer til å hagle
over oss hver dag. Tro ikke på det politikerne sier og lover - se tilbake på
hva de har fått utrettet!

Når det gjelder den rød-grønne regjeringen er det ikke stort. Til og med
når de har bevilget penger til ulike prosjekter, har de kommet til kort.
"Vasser i penger, klarer ikke å bruke dem" var en av overskriftene i
Aftenposten 24. mars. Hele 11,1 milliarder kroner sto ubrukt på konto!
"En rekke prestisjefylte politiske saker ble ikke gjennomført, viser stats-
rådenes regnskaper." Maken til handlingslammelse!
Her var det snakk om alt fra viktige forsvarsprosjekter, penger til politiet,
miljøtiltak og regjeringens prestisjefylte satsning på nordområdene, for å
nevne noe. Det må da være en falitterklæring!

Hva driver de med på Stortinget?

Gjesteskribenten Knut Rellsmo
har også tanker om dette.
Les hans knakende gode innlegg!




Fedrelandet - et gigantisk oppussingsprosjekt !

Når det gjelder standard og vedlikehold er vi nylig bltt presentert for 
tingenes bedrøvelige tilstand. 
Det er spesiell grov vedlikeholdssvikt gjennom tiår over hele landet, på veier,
vann og avløp, jernbane, skoler, museer og kommunale bygg.

Utbedring og opprustning beløper seg til svimlende 850 milliarder, og da
er ikke forfallet i statlige bygg tatt med (minimum 200-300 milliarder.)
Vedlikehold og teknisk standard kan umulig være tema i Stortingskantina?
Snorklipping er viktigere enn vedlikehold.

Noen folkevalgte svermer f.eks. for lyntog med hastigheter opp til 300 km/t.
Men i all verden: Hvorledes skal de greie å vedlike et lyntog når de ikke  en
gang greier å holde et gammeldags togsystem i gang vinterstid?
                                
Det verste er at dersom det ikke tas krafttak nå vil forfallet bare øke. 
Installasjoner og bygg som kan rettes opp nå, må om få år simpelthen
rives helt, for å oppføre nytt med en langt større prislapp.

På vårt  livsfarlig veistystem forfaller sansynligvis veiene raskere enn utbedringene da tiltakene er for små. På TV beskriver bussjåføren fra Troms en arbeidsplass i strid med Arbeidsmiljøloven.

Vi mangler omtrent alt: Vilje til virkelig satsing, forståelse og erkjennelse av vedlikehold, uvilje mot å bruke nok penger, teknologer, resultatorientert ledelse, dynamikk og nytenking.
Når det gjelder samferdsel, vei og kollektiv, har vi simpelthen ikke kapasitet. Dette må løses ved større utenlandske entrepenører i store sammenhengende prosjekter. Svikt i skolesystemet har nemlig ført til omfattende mangel på teknokrater, ing/siv.ingeniører.
Utbedring ved utlendinger er ikke en gang inflasjonsdrivende ! Og så får vi trafikken unna med mindre døde og skadde !

Det hele ligner en eksentrisk mangemillionær som velger avlagte klær, grøt og teltliv i marka for ikke å tære på formuen.
Nå er ikke rød-grønne politikere helt blottet for kvalitets-standard: Skal du pusse opp badet trenger du nå 20 skjemaer og 12.000.- kroner som et bidrag til å sysselsette nær 100 000 nye offentlige ansatte, etablert de siste 5 år.

Den rød-grønne politikken er helt patetisk, uvirkelig og tragisk i ABK-samfunnet: Avgifter-Byråkrati-Kontroll.
Vi får håpe de hele ikke kollapser og holder i det minste til 2013 ....
Knut Rellsmo



mandag 4. april 2011

Wenche Foss hadde mye å lære oss!

Jeg har i dag sett Wenche Foss' bisettelse på TV. Det ble en vakker stund.
Biskop emeritus Gunnar Stålsett forrettet, og han gjorde det som alltid på en
glitrende måte.
De tre talene var også meget gode, og vi ble enda bedre kjent med denne
spesielle personligheten, alles Wenche Foss.

Hun var ikke bare en stor kunstner, men et varmt og engasjert menneske.
Det kom også frem at Wenche selv hadde oppfordret folk til å sende blomster
til mennesker som sjelden fikk blomster, i stedet for å sende blomster til hennes
bisettelse. Likevel var det et vell av usedvanlig vakre blomster i de skjønneste
farger, på og rundt kisten.
Nydelig sang og musikk, bl.a. av Arve Tellefsen, og opptak av Wenche selv, 
som sang "Ingrid Sletten", omsluttet det hele.

Før og etter bisettelsen var det små intervjuer med mennesker som i en eller
annen sammenheng hadde kjent Wenche Foss. En av dem hadde på 90-tallet
ført i pennen hennes tanker og meninger, som var utgitt i bokform. Dessverre
husker jeg ikke hans navn. Det får så være.
Det viktige var at han fortalte at Wenche hadde tatt kontakt med ham ikke lenge
før hun døde, fordi hun ville legge til noen kapitler i boken, slik at den kunne bli
utgitt på nytt når hun var borte.
De rakk bare to kapitler, og han fortalte at de handlet mye om døden, men også
om det samfunnet vi lever i, og den retningen utviklingen tar.
Hun var ikke fornøyd med den, og jeg forstår henne godt. Også mediene,
inkludert NRK, hadde hun meninger om, sa han. Det skal bli spennende å lese
boken, når den kommer over påske.

Statsministeren holdt også en meget god tale i bisettelsen, og sa bl.a. at han
aldri hadde møtt en person, som på en så vennlig, men likevel direkte og klar
måte hadde sagt det til ham, når hun var uenig i hans standpunkter.
Kanskje tenker han over det hun sa i ettertid, og legger seg det på minnet?!

Som sikkert tusenvis av andre, skulle jeg ønske jeg hadde fått anledning til
en prat med henne.
Jeg tror vi ville diskutert mangel på varme og vennlighet på mange områder
i samfunnet. Når jeg leser i Aftenposten at unge mennesker selv skriver at
de har alt, men likevel ikke har noe å leve for, blir jeg redd. Dette leste
kanskje også Wenche.
Både hun og jeg har sett all uærligheten, også i Norge, både i politikken, i
næringslivet og blant folk flest. Hun så sikkert også grådigheten og
egoismen, og hvordan våre verdier ikke lenger betyr noe.

Hun hjalp mange, inkludert de svakeste. Jeg vil tro at hun også bekymret seg
over de eldre som ikke får den hjelpen, omsorgen og pleien de trenger på
slutten av livet. Derfor fortalte også Biskop Stålsett, at hun i løpet av deres
mange samtaler hade sagt, at alle burde få retten til en verdig død.



Jeg tror Wenche Foss
ville gledet seg over
disse vakre blå
krokusene, som jeg
tok bilde av i slotts-
parken den 25. mars,
like før hun døde.

Tove