Stortingets 22. juli-høring.

Er det ikke skremmende at personer som har så stor makt ikke vil innrømme at de har kommet til kort?

Ingen innrømmer feil, og ansvaret pulveriseres.

 

Det skulle ikke forundre meg om alt bare renner ut i sanden, og at ingen må ta konsekvensene av det de har gjort eller unnlatt å gjøre.

 

Det er feigt!

 

Noen av disse er politikere og styrer landet, mens andre er ansvarshavende på høyt nivå innen ulike departementer og etater.

 

Har vi ikke folk til å styre, som både er flinke, samtidig som de våger å innrømme feil og mangler? Det er slike folk som vil få min respekt!

 

Aps Martin Kolberg gjør alt for at andre enn de røde statsrådene skal få skylda. Dette er ikke bra! Tove

 

Jeg gratulerer Obama med seieren!

 

Gratulere Obama!

 

Nå håper jeg republikanerne ser betydningen av å samarbeide for å få USA opp av dagens hengemyr.

 

Fortsetter de å blokkere alle hans forslag, går det den veien høna sparker!

 

Lykke til! Tove

Helse Sør-Øst

Om dette temaet kunne jeg skrevet side opp og side ned.

Jeg nøyer meg med noen linjer.

 

13 ganger forsikret tidligere helseminister Strøm-Erichsen Stortinget om at situasjonen ved Ahus var under kontroll. Hun sa at det var informasjon fra Helse Sør-Øst hun baserte sin informasjon på.

Med andre ord - informasjon fra direktør Bente Mikkelsen.

Men hva gjorde Mikkelsen? Jo selvsagt, la skylden på sykehuset!

 

Nå er de begge fjernet fra sine stillinger. Veldig greit, så kan ingen ta ansvaret.

Slik var det også med justisminister Storberget og politidirektør Killengreen.

 

Kan vi ha det slik at folk som har gjort en dårlig jobb på høyt nivå i samfundet, enten slutter eller blir fjernet fra stillingene, uten at det får noen konsekvenser? Mikkelsen har til og med, med god hjelp fra Støre og kanskje Gro Harlem Brundtland (?), fått toppjobb i WHO!

 

Ettersom det blir fler og fler slike saker, at hverken ministre eller direktører tar ansvaret for sine handlinger og beslutninger, bør vi kanskje innføre noen lover og regler for slikt? Bør de bli stilt til ansvar før de går av? Og hva vil det medføre?

 

Men ingen politikere vil vel våge å stille til valg for å få ansvarsfulle jobber og verv hvis det skal få slike konsekvenser?!

Om de søler bort milliarder, eller ikke tar tak i helsevesenet slik at pasienter dør av uforsvarlig behandling, kan de bare gå over i et annet departement eller en annen stilling. Kan vi ha det slik? 

 

Tror mange kanskje bør lese boken min på nytt. Hva skjer i Norge? Klar tale fra en vettskremt bestemor. 

 

Hilsen Tove - den vettskremte bestemoren.