Nok en gjesteskribent: Tormod R. Ausland
Han skriver et svar til Knut Rellsmo's debattartikkel "Ja til forskjellssamfunnet":

Ja til forskjellssamfunnet?

Sosial utjevning, enhetsskole etc. er våre sosialisters ”religiøse” og politiske fundament, skriver Knut Rellsmo. Videre, at menneskene er forskjellige som fingeravtrykk, …….personlighet, ferdigheter, lyst og anlegg varierer. Han tror på forskjellssamfunnet fordi det gir hvert individ større muligheter til å lykkes innenfor det området individet er aller best på. Han gir en del kjente argumenter mot enhetsskolen og spør vedrørende sosial utjevning:

”Betyr det i sin ytterste konsekvens at alle skal ha lik lønn, samme boligstandard etc.? Da blir det jo i det minste 100% utjevning”. Han hevder/spør: ”Det må da være fornuftig og riktig at mennesker som yter ekstra, satser og tar risiko skal belønnes ekstra?”

Sosial utjevning har vært arbeiderbevegelsens fremste (eneste?) mål i langt over 100 år, og bevegelsen har sterkt medvirket til at det er vokst frem en middelklasse som paradoksalt i stor grad vender sosialismen ryggen. Arbeiderbevegelsen har faktisk skapt sine egne motstandere i stadig større skarer, og utviklingen fortsetter. Sosialistene ser selvsagt dette, men det er tydeligvis vanskelig å gi slipp på begreper som ”sosial utjevning” selv om det faktisk dreier seg om justering av politiske virkemidler for å rette opp skjevheter.

Gir begreper som ”sosial utjevning” sterkere assosiasjoner til tidligere tiders kamp mot det etablerte enn ”politiske virkemidler”? I så fall er vi ved kjernen av sosialistenes problem: likhet og solidaritet var naturlige og sterke mantraer i tidligere dager da man virkelig hadde motstandere som måtte nedkjempes. I dag er motstanderen sosialismens eget produkt; deres egne frafalne.

Ikke rart at regjeringen har problemer, når i hvert fall AP og SV fortvilet forsøker å skape inntrykk av at sosialismen fortsatt har løsningene. Man kan undres hva som ligger bak sosialistenes syn på utdanning, enhetsskolen. Denne merkverdige holdningen til alt som har med utdannelse å gjøre, er jo helt ubegripelig for de fleste ikke-sosialister. Den er så fremskrittsfiendtlig at man nesten kunne mistenke venstresiden for å forsøke å demme opp for den ovennevnte rekruttering av motstandere ved å  s v e k k e  nivået på utdannelsen. Det er helt ubegripelig at f.eks Stoltenberg og Støre støtter opp om Halvorsens  og SV’s enhetsskole, og man kan frykte at dette er en innrømmelse for husfred som koster oss alle, inklusive AP, veldig dyrt.

Hva gjør man så? Først og fremst må opposisjonen legge mer vekt på skolen i valgkampen frem til høsten 2013. Det er et mysterium at de dårlige resultatene norske elever presterer i tester ikke resulterer i protestaksjoner i stor skala.

Har nå opposisjonen en klar modell for hvordan man vil skolen skal være når de går inn i valgkampen? De tradisjonelle innsigelsene mot enhetsskolen, bl.a. at det enkelte individ må kunne utfolde seg uten å bli holdt tilbake av elever som ikke er like godt utrustet for læring, lyder ikke like opplagt i venstreorienterte kretser, som i de mer konservative. Likhets- og solidaritetskravet har dype røtter, og er ikke hos den enkelte nødvendigvis basert på det helt rasjonelle, kanskje minst like meget på tradisjon og følelser.

Venstresidens velgere har et godt stykke igjen til et pragmatisk forhold til ”enere”, mennesker med en heldigere start i livet ved for eksempel familietradisjoner for god utdannelse, god økonomi, innovative personer som skaper seg formuer, og så videre. Et paradoks når arbeiderbevegelsen selv, som nevnt ovenfor, sterkt har bidratt til det samfunnet som muliggjør slike forhold.

Tormod R. Ausland

Føljetongen om sykehjem fortsetter!

Mine ord er overflødige. Det er bare å gå inn på lenken nedenfor og lese
om Orkerød sykehjem, Moss Kommune.

Ap, SV og Rødt, med støtte fra en uavhengig styrer Moss Kommune!

http://e24.no/lovbrudd-ved-roede-sykehjem-i-moss/20038442

Bør jeg si mer?!
Tove

Svar til min debattartikkel fra 17.3. fra Rødt.

For første gang har en politiker svart på et av mine mange innlegg i Aftenposten.
(Se innlegget under.)
Ingen politiker har heller aldri kommentert boken min - Hva skjer i Norge?

I Aftenposten 24.3. skrev leder i Rødt, Turid Thomassen bl.a. at:
"Rødts engasjement for de ansatte står ikke i noen motsetning til til det å tenke på de eldre.
Tvert i mot. Med lovfestet rett til heltid, hadde vi sluppet de små stillingsbrøkene og styrket
tilbudet til de eldre. Hvis vi sier nei til profittmotivert omsorg og Adecco-kommuner, slipper
vi at skattepenger som kunne vært brukt på de eldre går i lommen på ledere.
Sammenhengen mellom arbeid og velferd er grunnleggende."

Jeg forsøkte å få inn et svar til henne i avisen, men fikk
dessverre nei.
De hadde for mange innlegg på vent, var svaret fra avisen.
Jeg har derfor sendt henne på e-post det svaret jeg skrev:

Svar til Turid Thomassen, leder av Rødt.

Først vil jeg takke deg, Turid Thomassen for ditt svar. Du er den eneste politiker som har svart på mine innlegg.

Jeg vil heller kommentere virkeligheten enn en bok, som jeg ikke har lest. Men det

dilemmaet du beskriver, må være fryktelig å oppleve. Men tror du ikke det like godt kunne ha skjedd  på et kommunalt sykehjem?!  Ikke glem rapporten fra Helsetilsynet, som sier at det er kommunene som driver de fleste syke- og pleiehjem her i Norge, og at de fant feil og mangler hos 2/3 av dem som ble undersøkt!

Lovfestet rett til heltid vil ikke kunne gjennomføres over alt. Vi trenger mer varierte løsninger, men som sagt, det ser ikke dere i Rødt. Og hvis et sykehjem fungerer bedre med en privat driver, så hvorfor skal ikke det være mulig? Slik er det i barnehager? Hvis de bryter lover og regler er det bare å si opp kontrakten. Man kan ikke si opp en kommune!

Tove Steinbo

Debattinnlegg på trykk i Aftenposten 17. mars 2011.

Hvem hjelper de eldre?

Eldre blir underernært og innelåst på kommunale sykehjem over hele landet!

Kanskje er det på tide å se på menneskers rettigheter fra mer enn en side!

Det er utrolig at LO, Ap og NRK har gjort Adecco saken til en valgkampsak! De bruker all sin tid på å hjelpe dem som har arbeidet for Adecco, men knapt nevnt de eldre med et ord! Hvem hjelper dem?

Klart det er viktig at de ansatte får sine rettigheter både når det gjelder lønn, pensjon og hviletid.

Men det er flere sider ved denne saken.  Vi så på debatten i NRK at det var ansatte som selv ønsket lengre vakter.  Men da er vi inne på regler og systemer som Ap og SV elsker. Fleksibilitet har de ikke sansen for.  “Ammerudlunden sykehjem er glade for at kommunen overtar driften, og advarer mot å konkurranseutsette på nytt”, skrev Aftenposten 3. mars. Har de eldre selv blitt spurt om de tror de får det bedre nå? Så vidt jeg husker ble dette sykehjemmet kåret til et av de absolutt beste? Kanskje får de det nå like ille som mange eldre på kommunale sykehjem rundt i Norge?

Helsetilsynets rapport kom denne uken! Den avdekket alvorlige lovbrudd ved eldreinstitusjoner over hele landet. Bortsett fra tre av de sykehjemmene som ble kontrollert, er alle eiet og drevet av kommunene selv! Lønn og pensjon for de ansatte er kanskje i orden? Ikke vet jeg, men kommunene respekterer ikke menneskerettigheter når det gjelder de eldre! Men de svakeste stemmer ikke, så hvilken rolle spiller det da hvordan de blir behandlet?! Direktør Lars Hanssen i Helsetilsynet sa da også, at mange eldre mister sin rettssikkerhet når de får plass på sykehjem. Hele 243 virksomheter ble undersøkt, og det ble funnet avvik i 2/3 av dem.

Det blir ikke fulgt med på om de eldre får i seg nok mat og om den er næringsrik. Mange blir feilmedisinert og innelåst på rommet i strid med lovverket.

Ap, SV, Rødt og fagorganisasjonene burde skamme seg for å bruke en slik sak i valgkampen,   for å sikre stemmer og nye fagforeningsmedlemmer!

Tove Steinbo

Forfatter, kurs- og foredragsholder,

Oslo.

I etterkant har jeg fått tilbakemeldinger både på telefon, mobil, SMS og e-post.

Alle er enige i det jeg skriver. En av dem - en dame på 80 år, er selv beboer på

Ammerudlunden.

Tove

Gjesteskribent

Jeg vil gjerne at andre stemmer enn min egen skal bli hørt på bloggen. Men jeg forbeholder meg retten til å avvise innlegg jeg ikke ønsker å ha med. Ta kontakt hvis du har noe på hjertet, så skal jeg vurdere det.

Min første gjesteskribent er Knut Rellsmo.

Han er billedkunstner og bosatt i Oppegård. For å lese mer, gå inn på hans hjemmesider: www.artexpo.no.

Han er som meg, interessert i politikk og samfunn, og skriver stadig i avisene.

Knut Rellsmo tok kontakt med meg etter mine skriverier i Aftenposten for et år eller to siden, og vi holder stadig kontakt på e-post.

Tove

Ja til forskjellssamfunnet!

Sosial utjamning, enhetsskole etc. er våre sosialisters "religiøse" og politiske fundament.

Men så fungerer det slett ikke fordi mennesker er like forskjellige som fingeravtrykk. Det dreier seg ikke om kunnskapsnivå alene, men i like stor grad om personlighet, ferdigheter, lyst og anlegg. Jeg tror på forskjellssamfunnet fordi det gir hvert individ større muligheter til å lykkes innenfor det området individet er aller best på. Da blir det trivsel i jobb, faglig fremgang, mindre sykefravær, høyere produktivitet etc.

Norsk skole er et tragisk eksperiment og den nåværende modell vil aldri fungere.

Ifølge våre røde blir det bra bare alle gjennomfører den v.g. skole som er i ferd med svekkes fremfor styrkes.

Problemet i sosialistenes tiljublede enhetsskole er det faktum at elevene er høyst forskjellige. Noen er ikke opptatt av teoretisk læring i det hele tatt og hele 30 % stikker av fra videregående underveis.

Men sosialistene vet råd: Karakterkravene kan senkes så består faktisk alle! Lektorer i den v.g. skole melder om elever fra ungdomsskolen med så svake karakterer at det egentlig er stryk. De fortjener ikke karakter i det hele tatt fordi det er null kunnskaper!

Det blir som om vi skulle gå samme løypa som Northug og etterpå blir fortalt at vi er like gode fordi man har kastet stoppeklokka!

Sosialismen er jo et ektefødt barn av kommunismen som slett ikke fungerte. Øst-Europa kastet hele sosialismen på skrothaugen for 20 år siden med overgang til konkurranse og markedsliberalisme for å komme videre!

Vi får ikke helt tak på uttrykket sosial utjamning heller. Betyr det i sin ytterste konsekvens at alle skal ha lik lønn, samme boligstandard etc.? Da blir det jo i det minste 100 % utjamning. Det må da være fornuftig og riktig at mennesker som yter ekstra, satser og tar risiko skal belønnes ekstra?

De land som lykkes best med fremgang er opptatt av å dyrke frem en kunnskapsmessig elite: USA har elitekonsentrasjoner f.eks. rundt Silicon Valley, Berkeley University og MIT (Boston) og det er her det skjer! Og lille Israel produserer et enormt antall oppfinnelser og avanserte tekniske nyskapinger.

Selv det minste forsøk på å fremskape enere her hjemme parkeres. Flinke elever i grupper, for bedre utvikling, er forbudt fordi det strider mot Lov om utdanning. Heller ikke svake elever får den hjelp de ifølge Riksrevisjonen skal ha. (Se Toves innlegg i går.) Janteloven blomster i Fedrelandet og det ideelle mål for sosialistene er at vi, befolkningen, er sånn passe middels gløgge og ledet av en intellektuell politisk elite som vet vårt aller beste.

Vi kan surre rundt og rote inntil videre så mye vi vil, så lenge vi har olje i Nordsjøen. Men hvilken kompetanse og kunnskaper skal bringe oss videre etter oljen?

Vi scorer ikke høyt, på kunnskapsnivå. skoleresultater, doktorgrader etc. fordi vi er bundet i Jantelov, kunnskapsfiendtlighet og håpløse, ikke fungerende politiske ideologier. Forkvaklede politiske ideer skapt rundt leirbålet på AUFs Utøya er det siste vi trenger om vi skal komme videre....

Knut Rellsmo

DEN NORSKE SKOLE OG ELEVENES BEHOV

Den rød/grønne regjeringen med SV i spissen er i ferd med å hindre den enkelte elevs utvikling i skolen. Alle skal tilhøre den store hop – tenke likt, behandles likt, lære på samme måte. Elevene skal helst være middels gode i alle fag. Det blir det tapere av enten de er sterkest i praktiske ferdigheter, eller av den skoleflinke typen. Riktignok bekymrer Kristin Halvorsen seg over at så mange dropper ut av skolen, men hun har ikke evnen til å forstå hvorfor det er slik. Systemet fungerer ikke! Og når et system ikke fungerer, forstår SV ingenting. For det viktigste i alle sammenhenger for sosialdemokratiet, er systemer. Ikke enkeltmennesker, eller den enkelte elev.

Men vi mennesker er heldigvis ikke like. Noen er flinke i matte, andre i språk. Noen er langt flinkere i praktiske fag, og blir umotiverte og urolige av mye teori. Når uroen tar overhånd, får de diagnosen ADHD. Da er de satt i bås, i et system. Men er det så sikkert at diagnosen er riktig? Kan det ikke rett og slett være slik at en del elever har mye uro og rastløshet i kroppen som de ikke får utløp for i (for dem) kjedelige skoletimer? Elin Ørjasæter sa i et intervju i A-Magasinet 11. mars at hun var glad for at hun og mannen ikke hadde takket ja til ADHD-utredning for den eldste sønnen deres da han var liten. Det tror jeg de gjorde rett i. Jeg er overbevist om at mange med den merkelappen, er barn som ikke får riktig opplæring ut fra sitt behov, og på den måten kommer de til kort i skolen. Både i grunnskolen og i videregående skole skal den enkelte elevs behov være utgangspunkt for undervisningen. Det sier opplæringsloven i Norge.

Riksrevisjonen har nå avdekket at loven ikke følges. Det er flott at Riksrevisjonen i en rapport om spesialundervisning, som ble overlevert Stortinget den 10.mars, påpeker at elever med spesielle behov ikke får den undervisningen de skal ha. Aftenposten skrev i sin leder 11. mars bl.a.: “Når det i tillegg er usikkerhet rundt hvordan tilbudet til den enkelte elev organiseres, og når selve målet med opplæringen rett og slett mangler, er det grunn til å spørre om riksrevisoren denne gangen har vært vel forsiktig i sin karakteristikk”. Jeg er så enig med avisen når de videre skriver at “Undervisningen i i grunnskolen er grunnleggende for resten av et menneskes liv.” 

Men mange har allerede for lengst sett hvor ille det er, og vet at hele tre av ti elever dropper ut av videregående skole. Og vi forstår hvorfor.

Selv om kommunene får refs av Riksrevisjonen, har kunnskapsminister Kristin Halvorsen det overordnede ansvar og må begynne å se at elevene ikke kan settes i bås! Hun må bli klar over at både såkalt sterke og svake elever har behov for individuelle opplegg. Mange svært skoleflinke elever blir også gjort til tapere i dagens norske skole fordi de ikke får tilrettelagt undervisning. Alle katter er ikke grå, og elevene er en fargerik blanding.

Fortsettelse følger.

Et samfunn på gale veier!

Jeg er ikke skremt på egne vegne, jeg klarer meg nok de årene jeg har igjen. Jeg er skremt på vegne av barn og barnebarn, fordi jeg synes hele vårt samfunn etter hvert baserer seg på gale verdier. Ikke bare her i Norge, men i hele verden. Jeg har en følelse av at noen sitter der på toppen et sted og styrer en utvikling de fleste ennå ikke har oppdaget.

Et nettverk av politikere, byråkrater, medier, bank- og næringslivsfolk er så tett sammensveiset at det etter hvert blir vanskelig å beholde et demokratisk styresett.

Og når politikere er mer opptatt av egen makt og posisjon, går det gal vei. Vi opplever oftere og oftere politikere på topp-plan som knytter sterke nettverk, får inside informations, og som bruker dette i andre sammenhenger. De forlater Regjering og Storting, og med altfor kort karantenetid, går de over i jobber dere de kan benytte både nettverkene og informasjonen.

Når så partipolitiske kjepphester i mange sammenhenger settes foran Norges beste, blir det riktig galt. Men vi ser at det viktigste for den enkelte politiker og de enkelte partiene, er å sitte i en maktposisjon. Derfor inngår også partier allianser for å danne regjering, slik dagens rød/grønne regjering har gjort.

Og selv om SV har måttet svelge et utall kameler, og Jens Stoltenberg har måttet rydde opp i Sp’s mange uryddige krumspring, sitter de fremdeles etter snart seks år. Ønske om makt for enhver pris, holder den rød/grønne regjeringen sammen! Og slik har det vært med tidligere samarbeidsregjeringer.

Det siste beviset på at makt er viktigere enn alt annet, er den nye olje- og energiministeren, Ola Borten Moe. Det er ikke lenge siden han sa at han ønsket å se Senterpartiet mer mot sentrum i norsk politikk. Men likevel sa han ja til å bli minister i en venstreorientert regjering. Nå blir hans munn antagelig effektivt stoppet for en stund! Han vil sikkert klamre seg til maktposisjonen. Og på samme måte som Kristin Halvorsen, blir det mange kameler å svelge også for ham!

I tillegg er sannhet og ærlighet på vikende front blant de fleste politikere. Ikke alle lyver direkte, men noen gjør også det, selv på direkte TV. Men ærlighet er så mangt. Det kan være å vri litt på fakta. Unnlate å komme med hele sannheten. Bruke tall som facts, selv om de er manipulerte, osv. osv.

Støre er blitt tatt i både direkte løgn, bløff og forvrengning av sannheten i løpet av de siste ukene.

Han er flink med ord, Støre – kanskje for flink! Men han er ikke alene!