Konsekvenser av valgordningen

Vel - de fleste kjenner valgresultatet, både landet sett under ett, og resultatet i egne kommuner.

Jeg vil bare nevne noe jeg er skeptisk til, selv om jeg ikke er sterk på det valgtekniske.
Tror det er mange fler enn meg som ikke helt vet hva konsekvensene blir av det de gjør med sin stemmeseddel.

Politikerne bør fortelle eksakt hva følgene blir, hvis mange for eksempel kumulerer eller setter opp kandidater fra andre partier på sin stemmeseddel. Når vi i ettertid hører at "mindre enn en stemme har avgjort valget", blir i alle fall jeg forundret. Dette henger visstnok sammen med såkalte "slengere". Her trenger vi skikkelige forklaringer.

Vi har også hørt om innvandrermiljøer, som har utlevert ferdig rettede stemmesedler, det vil si ført opp navn på andre innvandrere, i så høyt antall at mer enn halvparten av de innvalgte i Oslo for Arbeiderpartiet, er innvandrere. Klart de også bør være med å styre, men alle disse har kanskje ikke nok erfaring når det gjelder vårt styresett?
Vi kan sette opp navn vi ønsker, men så vidt jeg vet ikke stryke. Det blir feil!
Er systemet modent for forandring? Det må ikke være et valgsystem som medfører at noen kan "kuppe" valget!

Jeg er helt i mot at vi i fremtiden skal kunne stemme pr. e-post hjemmefra. Da kan vi risikere at den som bestemmer i en familie, vil bestemme hva de andre skal stemme. Det blir helt feil.

Jeg mener også at det er feil å la 16-åringer stemme. De har ikke nok livserfaring !
Nå hørte vi at i kommuner der 16-åringer fikk prøvestemme, var antallet unge politikere nesten doblet.
Klart vi skal ha med de unge, men hva skjer hvis 2/3 av et kommunestyre består av 18-åringer?

Alle eldre har vært unge, men de unge har enda ikke vært eldre. De mangler dessuten livserfaring, noe som ikke er å kimse av i denne sammenhengen!
Tove

Valget 2011 - Hvem skal du stemme på?

Denne kronikken har jeg forsøkt å få inn i Aftenposten, men forgjeves.
Den er egentlig for lang til å være en blogg, men jeg vil gjerne likevel publisere den:

Når vi legger vår stemme i valgurnen i dag eller i morgen, bør vi grundig ha tenkt gjennom hva vi har basert vår stemme på. Er det en stemme gitt i sympati til Ap etter den grufulle hendelsen den 22. juli, eller er det en stemme til det partiet som best vil tjene innbyggerne i din kommune?

Jeg mener at valget i 2011 ikke blir et demokratisk valg. Mange har forhåndsstemt i en tid da bare Jens Stoltenberg , Ap-politikere og AUF fikk eie aviser og TV. Vi så knapt nok ansiktet til andre politikere. Etter en så forferdelig hendelse forstår jeg det. Og jeg synes det var positivt at opposisjonspartiene gikk med på å utsette valgkampen. Men da burde også valget blitt skjøvet ut i oktober, slik at både opposisjonen og Ap hadde mer tid til å komme på banen med sine politiske saker.

I boken Hva skjer i Norge? har jeg kommet med sterk kritikk av Jens Stoltenberg og hans regjering. Jeg har også skrevet flere krasse innlegg mot Ap og Jens Stoltenberg i avisene, og gjør det i dag igjen, selv om jeg også har gitt ham ros for hans måte å opptre på da marerittet startet, og i tiden etterpå. I motsetning til de gangene han har stått frem på TV og forsvart en dårlig politikk, og gjerne har hatt to ferdigpuggete setninger som har blitt gjentatt i alle program på alle TV-kanaler, har han i denne forbindelse vært personlig og snakket fra hjertet. – Trodde jeg. Helt til jeg leste at det var hans gamle kritiker, redaktøren fra Tromsø, som nå er blitt statssekretær, som har skrevet talene.

Jeg synes det ble for mye av dette fromme, snille. “Vi i Norge er snillere enn alle dere andre. Her råder bare kjærlighet og samhold!” Det stemmer ikke. Jeg tror heller ikke at det blir et mer demokratisk samfunn hvis vi må brenne inne med kritikk, meninger og kanskje sinne. Vi har ulike meninger om mye i Norge, heldigvis, og det må vi få lov å komme med.

Antagelig fordi jeg har skrevet flere innlegg i Aftenposten tidligere, har jeg nå blitt kontaktet av folk som har bedt meg skrive mer. Egentlig har jeg følt meg litt oppgitt, og tenkt at skriverier ikke gjør noen forskjell. Men så er det et spesielt problem de fleste har nevnt, men ikke våger å si offentlig, som har gitt meg en dytt. Noe jeg selv også har fulgt nøye med på. NRK er vår statskanal, og vi må alle betale lisens. Men NRK er ikke demokratisk! Hard påstand, ja, men flere og flere legger merke til hvordan politiske saker vinkles i favør av Ap, og at de får mest tid. De sakene som fremmer Ap blir oftere tatt opp enn andre saker. Dersom en sak er negativ for Ap, blir det ikke fokusert på den like lenge, som når noe negativt skjer i et annet parti, eller med et partimedlem. Og saker der Frp er involvert på en negativ måte, får størst oppslag. Dersom en Ap kommune styres dårlig, nevnes den sjelden, mens kommuner med annet styre får gjennomgå. Eksempler er Terra-skandalen, og korrupsjonsskandalen i Store Norske.

På slutten av valgkampen har det riktignok dukket opp negative saker for Ap., som pressen ikke har kunnet la ligge.  Bl.a. de mange tusen overtredelsene av arbeidsmiljøloven som har funnet sted i de kommunale sykehjemmene i Ap kommunen Trondheim, og alle feil i sykehusene i Helse Sør-Øst.

                                                                                                                                                                                           NRK-sjefen og NRKs styre, bør se på denne påstanden. Vi kunne lese i saken mot den store mediemogulen, Rupert Murdoch, at han ved siden av å ha mange skandaler på samvittigheten, også har styrt sitt presse-imperium politisk. Slikt er farlig for alle demokratier!

Det er mange uløste saker som vi må sette fullt fokus på, og stemme på de partier, som vi tror kan løse dem. Vi må med andre ord stemme med hjernen og ikke bare med hjertet. Heldigvis har flere viktige saker etter hvert blitt hentet frem av mediene.

Ettersom jeg selv er pensjonist, og for et par uker siden fikk høre fra statsviter Frank Aarebrot, at pensjonistene er kravstore kjeltringer, som ikke tenkte på barn og barnebarn, bare på oss selv, vil jeg ta opp skolepolitikken først

-         Skolepolitikken. Jeg er virkelig bekymret for at SV og de rødgrønne vil ødelegge skolen. Alle elever er ikke like, og skal ikke behandles likt, selv om Kristin Halvorsen skulle ønske det var slik! Det er elevene som blir taperne i første omgang, men etter hvert vil det bli et problem for oss alle. Først fordi så mange unge liv blir ødelagt når de unge hopper ut av skolen. Deretter fordi arbeidsledig ungdom vil føre til høyere trygdeutbetalinger, mer kriminalitet etc. Jeg skrev allerede 1. juli 2009 en kronikk her i avisen om dette. “Se elevene!” Nå må lærerne få mer tid til elevene, ikke stadig flere nye regler og skjemaer. Disiplin må gjeninnføres i skolen. Det trenger barn å lære nå, for å komme i jobb senere.

Og selvsagt, alle må lære norsk! Det er ikke like enkelt for alle, og slett ikke på de skolene der majoriteten av elevene er ikke-etnisk norske. Den nye Rommen skole i Groruddalen hadde ved åpningen i fjor, 770 elever. 90 % av dem hadde minoritetsspråklig bakgrunn.

 -          Eldreomsorgen. Før forrige valg lovet regjeringspartiene, med Ap i spissen, gull og grønne skoger, og på statsministerens blogg fra 6. november 2010, kunne vi lese: “Om kort tid får vi en verdighetsgaranti som gjennom forskrift skal sikre eldre en forsvarlig boform, variert kosthold (…). Og de som ønsker det skal få enerom. Denne trer i kraft fra 1. januar neste år.”

Iflg. ABC Nyheter, er det de borgerlige som bruker mest på de eldste. “Fra 2007 til 2010 har borgerlige kommuner i snitt økt bevilgningene til de aller eldste med 9.500 kroner mer til hver person over 80 år enn de rødgrønne.”

Men når vi eldre er opptatt av nok sykehjemsplasser, er det kanskje mest fordi vi tenker på våre barn og barnebarn. Skal de måtte ta seg av oss hvis vi ikke klarer oss selv? Det ønsker jeg minst av alt! Da havner de virkelig i “tidsklemma”! Har du tenkt på det, Aarebrot?

Dessuten har pensjonsforliket medført at pensjonistene vil få lavere pensjon, da løpende pensjoner vil bli underregulert. Det er en sak Landsforeningen Verdighet for de Eldre har tatt opp på folkemøter, der politikerne må svare for seg. Det liker de ikke. Men det er kanskje egoistisk å være bekymret over om pensjonen strekker til? Mange har en relativt lav pensjon.

-          Politi- og kriminalomsorg. Det viser seg nå at alt skrytet til Justisminister Storberget ikke stemmer. Vi har ikke mange nok politifolk og heller ikke godt nok utstyr i politiet. For tiden er det ikke nok politifolk til å ta seg av den daglige kriminaliteten. 140 personer jobber med katastrofen 22. juli! Han har nå blitt slaktet for den dårlige beredskapen. 

-           Veier og jernbane. Er det mer å si i den forbindelse?!

-          Integrering og innvandring. Mye står ugjort. Alle må bidra. Det er for lett å få trygd, det sier også mange innvandrere. Det er ikke deres skyld, men politikernes!

-          Helse, rus og barnevern. Mye å gripe tak i, men de rødgrønnes systemer ødelegger mye.

 Jeg kunne skrevet et helt innlegg bare om sykehuspolitikken.                                                                                                                             

Godt valg!

Tove

VALG AV ORDFØRER I OSLO

La oss få beholde Fabian Stang som ordfører i Oslo!

Det blir helt tragisk hvis Rune Gerhardsen skal overta ordførerkjedet!

Vi så begge på NRK i går kveld, og det kan vel ikke være tvil om hvem som vil representere Oslo på den beste måten!

Tove

Nok en gjesteskribent!

Knut Rellsmo har også tidligere skrevet på bloggen, og vi er enige om det meste.

Jens Stoltenberg ledet oss i sorgen etter den 22.7 med rosehav og stil. Han ble derfor også berømmet for sin ledelse av aksjonen. Men etter hvert ble det kanskje vel mye av “hvor gode vi nordmenn er, og kjærligheten mellom alle som bor i Norge, uansett bakgrunn.” Det var knapt annet å se på TV.

Det var så vi for en stund glemte de grove politiske forsømmelsene i forkant: Et dårlig sikret regjeringsbygg uten rømningsveier. En politiberedskap på ferie med manglende utstyr. Svikt i kommunikasjonen. Fraværende helikopter. Manglende forberedelser og samordning, bl.a. med brannvesen og forsvar.

Den rød-grønne regjeringen var helt i knestående før 22.7, med bl.a. en Ap-gallupoppslutning på 24.5%.

Mange velgere så ut til å ha glemt hva praktisk og resultatorientert politikk handler om. Det er å håpe at ikke for mange forhåndsstemte i denne perioden. Nå begynner mange igjen å våkne, og se hele virkeligheten.

Knut Rellsmo + Tove  

  

I dag slipper jeg til en ny gjesteskribent: Per W. Jensen

 

VALGKAMPEN - NYTT SVARTEPERSPILL FOR ÅPEN SCENE  SVIKTER POLITIKERNE DE ELDRE BEVIST? Staten skylder på kommunene og kommunene skylder på Staten. Ansvarsforholdene blir på denne måten fullstendig pulverisert. Riks - og lokalpolitikerne slipper derved å stå til ansvar for sine unnlatelsessynder i eldreomsorgen. Man kunne fristes til å sitere en tidligere eldregeneral og professor med: "Ikke tilgi dem, fordi de vet hva de gjør".

USANNHETER OG TALLMAGI. Politikerne, med Statsministeren i spissen, fortsetter nå sitt valgkampsirkus, med fusk og fanteri. Alle husker vi TV-debatt om eldreomsorgen i Norge fra Litteraturhuset i Oslo sist høst, hvor en tafatt og lite handlekraftig statsminister ble fullstendig blottlagt og avkledd. Jens Stoltenbergs monomane og stadig gjentakelse av det som etter hvert bærer preg av usannheter og juks, blir fortsatt avdekket i denne valgkampen. Hans famlende forsøk på "tallmagi" ifm helse og velferdstilbudet til dagens eldre, gjør at man kan mistenke han for å ha manglende tallforståelse og innsikt i de mange utfordringene man står ovenfor i eldreomsorgen. Selv gjentatte TV overførte sykehjemsbesøk synes ikke å gi han den nødvendige innsikten! Politikere med manglende erfaringsgrunnlag, i kombinasjon med en urealistisk virkelighetsoppfatning, kan lett føre oss ut i uføret. RIKSREVISJONENS RAPPORTER ER DYSTER LESNING. Allerede i 2009 offentliggjorde Riksrevisjonen resultatene av sin undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Rapporten er ifølge Aftenposten, til dels dyster lesning. Riksrevisjonens rapport avdekker også at dekningsgraden på sykehjemsplasser for eldre over 80 år er gått ned med hele syv prosent i denne regjeringens virkeperiode. MANGLER 14.000 SYKEHJEMSPLASSER. Realitetene er at man i dag mangler 14.000 sykehjemsplasser i Norge. Ett eksempel fra i år er 93 årige Rolf Brandt, fra Drammen, som ble nektet og avskåret fra samvær med sin livsledsager og kone gjennom 70 år i sine siste leveår. Dette er både skammelig og uverdig, og er en konsekvens av både manglende innsikt og forståelse i de miljøene som har det overordnede politiske ansvar. BEHOVSSTYRT - IKKE BUDSJETTSTYRT. Det er behov for systemendringer i eldreomsorgen. Funksjonsnivået er dag på grensen til systemsvikt. Det synes som om FrP har et poeng når de påpeker at pengene må følge den pleietrengende. Den moderne og velfungerende eldreomsorgen må bli behovsstyrt og ikke budsjettstyrt. Pilotprosjektet på Fagerborghjemmet i Oslo som drives etter den Danske Lottemodellen, dokumenterer at man kan utvikle en eldreomsorg som både er human og nasjonaløkonomisk forsvarlig. Fokuset må flyttes fra de ansattes behov til de pleietrengende!

Med de beste hilsener

Per W Jensen,
for Seniorsaken Vestre Aker