Foreningen Retten til en verdig død

Onsdag den 25. april hadde Foreningen innkalt til årsmøte i Håndverkeren Konferansesenter.
Jeg er selv styremedlem. Mange møtte opp, og flere tok ordet. Det er bra!

Etter det ordinære årsmøtet hadde vi invitert to unge politikere til å orientere om sitt syn og sine holdninger til Foreningen, til vårt Livstestament og om retten til selv å bestemme hvordan vi ønsker det ved avslutningen av livet.



Den første i ilden var Henrik Asheim, leder av Unge Høyre.

Han var enig i mange av Foreningens synspunkter, men var redd for at noen syke skulle presses til å føle at de måtte avslutte livet, for ikke å være til byrde. I et land med en dårlig eldreomsorg, mente han at det kunne være en fare.

Han holdt et flott innlegg. Likevel mente flere at lovverket må være godt sikret, og at selvsagt ingen må presses til noe de selv ikke ønsker.

Den andre unge politikeren var, Sveinung Rotevatn, leder av Unge Venstre.

Han var helt enig i Foreningens standpunkter og vedtekter.
Han syntes vårt Livstestament er flott, og var av den mening at den enkelte selv må få bestemme over sitt liv og sin avslutning på livet.

De som ikke ønsker å få hjelp til å avslutte sitt liv, selv om smertene er uutholdelige, eller det ikke er mer håp for et verdig liv, kan bare velge det bort. Dette angår ikke dem som ikke vil, men vil være en mulighet for dem som ønsker en verdig avslutning på livet.

Det var to gode talere, og mange tok ordet etter deres gode innlegg.

Til dere som ikke er kjent med vårt arbeid, og som ikke vet hva "Livstestament er", vil jeg opplyse følgende:
Livstestamentet er utformet i samarbeid med Legeforeningens etiske råd, og bekrefter at innehaveren ikke ønsker livsforlengende eller livreddende behandling når alt håp er ute.
Livstestamentet fornyes hvert år, slik at det ikke skal være noen tvil om at innehaveren fremdeles innestår for ditt valg.


Foreningens leder, Ole Peder Kjelstadli, innledet og avsluttet et godt årsmøte.

Som et lite PS, vil jeg gjøre oppmerksom på Aftenpostens leder i dag, om "Utfordringer ved demens".
Der holder de frem vårt Livstestament som et nyttig dokument for hva vi ønsker skal skje ved livets slutt. Kanskje et lignende "testament" vil kunne være nyttig også for demente. Ved at vi, mens vi enda er friske, kan si oss enige i bruk av teknologiske hjelpemidler, som ellers støter mot personvernet? Tove