Mitt innlegg i Aftenposten i går den 24. september.

Følgende innlegg ble trykket i Aftenposten i går:

Ny regjering. Har våre politikere drømmer bortsett fra åvinne valg?

Vi trenger de visjonære.

I kommentaren «Tvekampen om det lilla Norge», i avisen 14.9. heter det at vi er blitt «… Rødere fordi vi slår ring om en samfunnsmodell kjennetegnet ved en omfattende velferdsstat, et velregulert arbeidsmarked og små forskjeller». Og videre står det at vi er blitt «… Blåere fordi vi stiller større krav til valgfrihet og kvalitet, særlig innen skole, sykehus og eldreomsorg». Men blir dette «fiolett» politikk?

Jeg ser foreløpig svært lite som indikerer et fiolett (lilla) Norge. For hva ville det vært? Slett ikke en rød politikk, som baserer seg på firkantede systemer der et gigantisk byråkrati holder oss innenfor opptrukne linjer. Der skjemaveldet vokser innen alle felt, og der det meste er regulert. Jeg kan nevne skole og helse, der lærere og leger snart bruker mer tid på rapportering enn å gjøre den egentlige jobben sin.

                Likevel sa Jens Stoltenberg etter valget at han ikke kunne se at de kunne gjort en bedre jobb. Det at de rød-grønne tapte flertallet, skyltes bare slitasje etter åtte år. Han synes tydeligvis at de er feilfrie, og det er ikke en visjonær tankemåte! Det er viktig å lære av sine feil, og på en del områder har de faktisk mye å lære av de blå.

                Fiolett politikk handler om visjoner, og en fiolett visjonær politiker er ikke lett å få øye på i Norge, ei heller internasjonalt. Kanskje må vi gå helt tilbake til President Kennedy i USA, (skutt), borgerrettsforkjemper Martin Luther King (myrdet), President Gorbatsjov i Sovjet, President Nelson Mandela eller Vàclav Havel og Alexander Dubcek, begge kjent for «Fløyelsrevolusjonen» i 1989. (Dubcek døde i mistenkelig bilulykke.)  Kanskje mener noen at visjonære politikere er farlige?

                Har våre politikere drømmer bortsett fra å vinne valg? Jens Stoltenberg forsnakket seg i en    valgdebatt, og sa at han tenkte fire år fremover. Er det visjonært? Svaret er selvsagt nei. En visjonær politiker ser lenger enn til egen makt og posisjon. Den visjonære talen til Martin Luther King er blitt en av de mest kjente talene i verden. «I have a dream…», var visjonær. Å ha en drøm om en bedre verden, og handle ut fra drømmen, er visjonært.

Erna Solberg kommenterte uttalelsen til Jens, og sa at hun selv tenkte mye lengre fremover enn fire år, og gjør hun det, er det en slik statsminister vi vil ha! Hun har også vist stor styrke gjennom flere år, og sett fremover. Det er ikke få sårende kommentarer hun har måttet svelge, men hun har gått fryktløst videre.  Beundringsverdig! Den verste jeg har sett, om Ernas vekt, kom fra den «såkalte» retorikkekspert, Kjell Terje Ringdal i 2009. Vil vi ha slike «eksperter»? Vi snakker om mobbing i skolen, hva da med mobbingen av politikere, det være seg av Erna eller Siv? Er det lettere å mobbe kvinnelige enn mannlige politikere?  Jeg vet godt hva jeg ville sagt om Jens, men jeg skal la være.  Hvordan forbilder vil vi være for våre barn og barnebarn?!

I stedet for å være negative, bør vi og pressen heie Erna & Co. frem!

Tove Steinbo

Forfatter, kurs- og foredragsholder,

Oslo.